Hva er 2-graders målet

2-gradersmålet handler rett og slett om at den globale temperaturen i år 2100 ikke må være mer enn to grader høyere enn det den var i 1850. FN har sitt eget klimapanel, som består av forskere fra hele verden. Disse mener at en stigning på to grader er grensen for hva naturen på jorda kan tåle. En stigning som er høyere enn dette vil gi klimaendringer som vi ikke lenger kan kontrollere. I klimaforhandlingene som verdens land har deltatt i, har man blitt enige om å jobbe for å begrense temperaturstigningen til nettopp to grader. Det er dette som er 2-gradersmålet.

Hvorfor må vi ha et slikt mål?

Siden 1850 har temperaturen steget med omtrent 0,85 grader. Det er ganske mye og vi ser resultatene over hele verden. For å unngå enda større og uhåndterlige endringer må vi gjøre noe med det som skjer. De landene som skrev under klimaavtalen i Paris i 2015, ser så alvorlig på saken at de ønsker å forplikte seg til 1.5-gradersmålet i stedet for. Effekten av temperaturstigningen viser seg i mindre matavlinger, økende havnivå, stor snøsmelting og ekstremvær. Vi har det kaldt der det brukte å være varmt og motsatt. Jordområder tørker ut og andre overfylles av vann. Planter, trær og dyr sliter med å overleve og forsvinner dermed fra jordens overflate. Vi mennesker vil også slite, og rammes av sult. Hjemplassen vår blir kanskje ubeboelig, og vi må finne andre steder å leve på. Antallet mennesker jorden kan få på blir mindre, ettersom jorden klarer mindre og mindre. Det er klart vi må jobbe for å stagnere denne utviklingen.

Kutt i klimautslippene

For å nå målet må vi kutte i klimagassutslippene. Vi er nødt til å sende mindre CO2 opp i atmosfæren. Klimapanelet har regnet ut hvor den øvre grensen går for hvor mye CO2 atmosfæren kan inneholde uten at temperaturen stiger mer enn ønsket. Dette kalles forøvrig for karbonbudsjettet. Vår store utfordring er at vi har sluppet ut 2/3 av dette allerede. Så det begynner altså å bli kritisk. Det er 1 000 milliarder tonn CO2 igjen som vi kan slippe ut. Forsvinner mer enn det ut i atmosfæren klarer vi ikke 2-gradersnivået vårt.

Når vi snakker om disse kuttene så er dette et svært vanskelig tema. For hvilke land må kutte og slippe ut mindre nå enn før og hvilke land kan fortsette å slippe ut mye? Dette er et stort økonomisk spørsmål, men det som er saken er at dersom ikke all verdens land forplikter seg til dette og gjør en reell innsats nå vil vi ha brukt opp karbonbudsjettet lenge før vi skal.

En annen måte å jobbe på, som må gjøres parallelt med redusering av utslipp er å fjerne CO2 fra atmosfæren. Dette kalles karbonlagring.

CO2 per verdensborger

Karbonbudsjettet viser at vi har 1 000 milliarder tonn CO2 igjen. Dersom vi fordeler dette på alle menneskene i verden gir det oss 140 tonn CO2 per person. Det høres kanskje mye ut, men når du tenker på at hver nordmann slipper ut rundt 10 tonn CO2 per år og resten av verdens befolkning slipper ut rundt 7 tonn per år, så sier det seg selv at det ikke tar lang tid før grensen er nådd. Faktum er at dersom alle gjør som oss nordmenn nås denne grensen før år 2030, og det er hele 70 år tidligere en klimapanelet håper på.