Drivshusgasser: Alt du må vite

Er du opptatt av miljøet lurer du sikkert på hva drivhusgasser er for noe. Det er mange vanskelige ord og uttrykk i miljødebatten, så det kan være greit å vite hva disse betyr. Ellers blir det vanskelig å følge med.

Drivhusgass blir også gjerne kalt klimagasser, og dette er gasser som bidrar til det vi kaller drivhuseffekten, altså oppvarmingen av jorda vår. Drivhusgass fungerer på den måten at den lar mesteparten av de kortbølgede strålene fra sola passere, mens den fanger opp og returnerer noen av de langbølgede varmestrålene fra jorda.

Drivhusgasser

Det er flere typer drivhusgasser og noen av de viktigste er vanndamp, metan og karbondioksid, eller CO2 som vi også sier når vi bruker de kjemiske bokstavene. Disse og flere andre drivhusgasser finnes allerede i atmosfæren og det har de gjort bestandig. Problemet er ikke at der er der, problemet er mengden av dem.

Utslippene som Norge har bidratt til har økt med 10 % hvert år fra 1990 til 2005. Utslippene kommer fra områder som transport, oppvarming, petroleumsvirksomhet og prosessindustri. Petroleumsvirksomheten står for hele 30 % av alle utslippene våre.

Metan og lystgass

Metan dannes når organisk materiale brytes ned uten at oksygen er innblandet. Utslippene av metan kommer hovedsakelig fra avfallsfyllinger, husdyr og husdyrgjødsel.

Norge slipper ut 16 000 tonn med lystgass hvert år, stort sett takket være nitrogenholdig gjødsel. Utslipp fra trafikken er også en medvirkende årsak.

Fluorgasser

Fluorgasser, PFK (perfluorkarbon), HFK (hydrofluorkarbon) og SF6 (svovelheksafluorid) står for rundt 2 % av utslippene. Utslipp av PFK kommer fra aluminiumsproduksjonen, men dette utslippet er kraftig på vei ned. HFK stammer fra kjøleanlegg og skumplastproduksjon, her går forbruket og dermed utslippene oppover. SF6 stammer fra metallproduksjon.

Jordens temperatur

Mengden drivhusgasser som befinner seg i atmosfæren og temperaturen til jorda henger sammen. Forskere har blant annet målt temperaturen i iskjerner med en alder på nesten en halv million år. I de tusen årene som gikk forut for den industrielle revolusjonen var det få, om noen, endringer i mengden gass. Siden 1700-tallet har, for eksempel, mengden med CO2 økt med hele 30 %. Økningen skyldes blant annet bruk av fossilt brennstoff. Konsentrasjonen av metan har også økt. Den er nå omtrent 2,5 ganger så høy som den var før den industrielle revolusjon. I tillegg til alt dette har atmosfæren vår også fått drivhusgasser som ikke har noe der å gjøre. KFK, klorfluorkarboner, er nemlig kun skapt av mennesker. Karbondioksid, metan og lystgass kommer både fra naturlige og menneskeskapte kilder.

Noen av drivhusgassene lever i opptil 50 000 år, mens andre forsvinner på noen måneder. CO2 kan leve i hele 200 år, og metan holder seg i rundt 12 år. Metan påvirker atmosfæren i rundt 20 år etter at den er sluppet, mens lystgass, for eksempel, påvirker atmosfæren i mange, mange år.

Det som er klart er at vi ikke vet noe om hva de langvarige effektene av drivhusgassene vil bli. Vi vet at jorden varmes opp og at denne prosessen har gått fortere i de siste tiårene enn noen gang før. Stiger jordens temperatur over et visst antall grader, regner forskerne med at effekten kommer ut av kontroll og at det vil være lite vi kan gjøre med det som da skjer.